Da var jeg etter lange tider tilbake på bloggen igjen. Jeg vil vel si at det har vært heller lite å skrive hjem om Fredrikstad Fotballklubb det siste året. Likefullt har jeg fulgt med på forvandlingen som har skjedd i klubben siden i fjor høst. Opprydningen må jeg vel innrømme har vært ganske vellykket. Ut har de råtne eggene forsvunnet, og inn har nye kluter kommet med oppbrettede ermer. De som ropte høyest i fjor høst finnes vel ikke i korridorene på Fredrikstad Stadion lenger, og godt er vel egentlig det. Det ser i det store og hele ut til at klubben har vokst på nedrykket i fjor. Klubben har siden jeg skrev her sist fått inn ny formann i klubbstyret, samt at resten av styret ser ut til å ha blitt godt sammensatt. Svein “Kosten” og Jan Rafn har gått i bresjen for å få klubben mer åpen og i tråd med hva vi vanligvis forbinder med FFK.
Våren sto i “jeg er med” sitt tegn. Klubben startet en innsamlingsaksjon for å kunne kjøpe det de kalte for “folkets spiller”. De solgte pins for den nette sum av 400.000,- som den siste uken har materialisert seg i en costaricansk signering av Cristian Gamboa Luna. Det har gått en lang stund, men klubben virker å ha jobbet iherdig med å få den costaricanske landslagsspilleren til Fredrikstad. I tillegg kom det da også en brasilianer i Gilmak Queiroz da Silva. Han koster ikke klubben en eneste krone resten av året. De har i tillegg en kjøpsopsjon i tilfelle spilleren skal slå an i FFK. Klubben har også som en konsevens av nedrykket og økonomisk rot tatt i bruk flere av de unge spillerne i klubben. Spillere som Simen Rafn, Odilon Kashama og Dino Mulac har vist at det kan lønne seg på sikt å bruke flere unge spillere. Disse er sultne på å vise seg frem for stadionpublikummet samt at de kanskje også gir det lille ekstra for å inponere Tom Freddy Aune om at de er verdig en plass i første-elleveren. Bak disse spillerne kommer det igjen nye talenter som for eksempel Jonas Becken, som ser at de andre ungdommene får sjansen. De jobber dermed hardere selv, og dette fører igjen til at nevnte Becken for eksempel fikk sin seriedebut mot Sogndal i går. Det er med andre ord deilig å se at klubben tar alle fasetter av klubbvirksomheten seriøst. Klubben drives i dag mye mer edruelig enn fjoråret, samt at det virker som om spillergruppa er veldig harmonisk og godt satt sammen. Det eneste aberet er pr i dag at stallen er noe tynn, men dette er klubben i ferd med å gjøre noe med.
Hvordan har så vårsesongen vært sett med rødhvite opprykksøyne? Joda, det har slett ikke vært ille, men det har slett ikke vært fenomenalt bra heller. Klubben startet veldig godt mot Alta, hvor nesten alle sjansene gikk i mål. Denne kampen viste at spillerne hadde mye å gå på hva gjalt samspill, men alt i alt et meget godt startresultat. Det viste seg dernest ganske så vanskelig å møte Sarpsborg 08 til dyst igjen. Vi ble nok en gang satt riktig så godt på plass av laget fra Pæddekummen, om enn vi denne gang var litt mer bevisst på at det kunne skje. Etter denne kampen fortsatte finspillet å utebli fra både Fredrikstad Stadion og bortebanene vi besøkte. Vi tapte ikke, men vi vant ikke heller. Den neste seieren kom føst mot Strømmen i 7. serierunde, noe som ga mersmak for en ganske så sulteforet publikumsmasse på Fredrikstad Stadion. Problemet var at Fredrikstad ikke scoret mye mål. Med unntak av kampen mot Moss har vi ikke scoret alt for mange seriemål i årets Adeccoliga. Vi har til tider rundspilt motstanderne, men ikke klart å få ballen over krittstreken. Dette håper vi derimot tar slutt i sommer. I går så vi samme tendenser i kampen mot Sogndal. Fredrikstad rundpilte til tider saftkokerne, men klarte ikke å få uttelling på de mange og store sjansene sine. Håpet er at Mattias Andersson som til slutt puttet to i går er tilbake der han tidligere har vært. På grunn av et skadeavbrekk har vi sett lite til svensken, som hittill ikke har slått helt an i FFK trøya. Det samme kan vel sies om Alex Valencia som mer og mer har vist seg som en viktig brikke på kanten de siste kampene. Han har også hatt et skadeavbrekk samt manglet den siste lille gnisten så langt i sin FFK karriere. Men de siste kampene bærer bud om enda bedre spill og samtidig også flere mål…
Jeg tror de fleste som gikk over gangbroa fra Kråkerøy til Fredrikstad i går tenkte akkurat det samme som meg; Nå begynner det å likne noe… Jeg har hvertfall trua på at opprykket fortsatt kan komme i høst, men da må spillet kanskje bli enda hakket hvassere og målteften likeså. Vi må hvertfall huske hele denne sesongen hva slagordet i kampsangen vår er. For Fredrikstad står vi en for alle og alle for en! Det er derfor viktig at alle supportere stiller opp om laget og gir de den støtten de så sårt behøver denne sesongen i bemanningsligaen. Så kan vi forhåpentligvis ønske alle hjertlig velkommen til tippeligaoppgjør mot Rosenborg og Vålerenga igjen til våren. Første hinder på veien blir Bryne på Stadion på søndag. Vi møter opp og ser guttane banke Jærbuene. Jeg har som sagt hvertfall trua!
Heia Fredrikstad!
